«Det som i det hele tatt lar seg si, lar seg si klart, og om det man ikke kan tale må man tie» skriver Ludwig Wittgenstein i forordet sitt til sin første bok Tractatus Logico-Philosophicus.
Wittgenstein var allikevel svært opptatt av det han ikke klarte å utsi logiske og sanne påstander om. Han skriver et sted; «Det viktigste i menneskelivet er det jeg IKKE har skrevet om i Tractatus Logico- Philosophicus.» Blant annet mente han at kunsten er blant det man ikke kan snakke sant eller objektivt om. «Det mystiske som vi verken kan tale sant eller usant om.» En virkelighet som ikke er språklig tilgjengelig.
«I «Redaktørenes forord» til Filosofiske undersøkelser, utgitt i 1997, skriver Kristin Gjesdal og Mari Lending: «I Tractatus hadde Wittgenstein argumentert for at språk og virkelighet har en felles logisk struktur. I Filosofiske undersøkelser er det språkets faktiske bruk som står i fokus. Gjennom begreper som «regelfølging» og «språkspill» fremstiller Wittgenstein sitt syn på språket som en praksissammenheng. Å forstå et begrep innebærer å beherske et språkspill, som igjen henger sammen med en livsform.» Ord og handling.
«Bare i livets strøm har ordene mening», skal Wittgenstein ha sagt. En vaghet i erfaringen må kanskje beskrives omtrentlig, fordi det var slik den var.